Bridge Construction Set

Dette var broen jeg laget til. Den kostet 7550, jeg klarte også å lage en til 6735, men den var av det slaget som man bare krysser på eget ansvar.

Min første tanke med å bruke dette spillet var: Er dette nyttig? Jo, jeg ser at spillet baserer seg på fysiske regler, og på den måten simulerer for elevene hvorfor man ikke bare legger en lang flat veg over voldsfjorden. Jeg synes også det pirrer kreativitetsansene med tanke på at broene kan bygges på flere ulike måter.

Geometri kan også sies å få en plass i dette spillet. Kanskje kan læreren legge en føring på at du skal komme deg over til den andre siden, kun ved hjelp av likesidede trekanter? (jeg tror dette skal gå bra på et par av broene.)

Andre tanker angående dette spiller er at dette spillet tok litt tid å komme inn i. Jeg tror dette er et spill man ikke bør slippe elevene helt løs på og anta at de tar seg frem intuitivt, men heller ha en liten gjennomgang med elevene om hvordan man bygger og hvordan man så tester ut broen. Det var et veldig brukervennlig spill når man først vet "hvor man skal trykke".

I forhold til TPO ser jeg for meg dette kan være et godt verktøy for elever som ligger på ulike nivå. For elever som strever i matematikk kan dette bidra til å gjøre faget mer praktisk og virklighetsnært. Samtidig er spillet nivådiffransiert. Elever som får de første brettene greit til kan gå videre til vanskligere oppgaver.

Dette er et spill jeg selv tror jeg kan få glede av å ta med i undervisningen min på et senere tidspunkt. Så vel faglig glede som spilleglede=)

Animasjonsfilm

Lille Trille

Samensatte tekster

Moderne tekster snakker flere ulike språk. Tekst er kanskje den mest dominerende formidlingsverktøyet, men jeg synes jeg merker en markant økning i formidling ved hjelp av f.eks bilde, lyd og video.

Elevene skal utdannes til dagens og morgendagens samfunn. I tråd med kunnskapsløftet skal elevane arbeide med samensatte tekster, som kjem tydlig frem innenfor norskfaget. Her viser Kunnskapsløftet ofte til at digitale verktøy skal være "innblanda" i arbeidet med samensatte tekster. Dette føles veldig logisk med tanke på at lyd,bilde og video sjeldent blir behandla uten digitale verktøy.

Blogg og Wiki kan i så måte være gode verktøy og arener for slikt arbeid. Globster ble i leksjonen pekt på som et verktøy som også kunne brukes. Jeg tok og leket meg litt med det og her er resultatet:

Globster

Personlig synest jeg Globster fungerer ganske bra. Man kan ta opp lyd, filme og ta bilde direkte i programmet samtidig som man har mulighet til å laste opp og linke. Dette gjør siden veldig funksjonabel. Det er slettes ikke umulig at jeg velger å ta denne i bruk på et senere i tidspunk i skolen.

Kildekritikk

Internett har forandret verden, og har gjort kunnskap, nyheter, underholdning o.l mer tilgjengelig. Ola og Kari Nordmann(og Jane og Joe Amerikaner) kan på en lettvint og effektiv metode publisere sin egen kunskap og sine egne tanker.

Will Richardson karaktiriserer interett som et snøskred med informasjon som kan føles overvelmende. Her er det viktig at vi som lesere klarer å skille de seriøse skriverene fra de heller useriøse. Hva bør man så se etter?

TONE er en huskeregel over aspekter ved informasjon jeg synest virker oversiktleg og god å videreføre til elever.

T'en i TONE står for troverdighet. Hva som gjør en side troverdig variere fra sted til sted. En enkel titt på URL adressen kan vise til noe av seriøsiteten. Er den en .org adresse vet vi med en gang at dette er snakk om en organisasjon og på den måten mer troverdig enn en privat side. At artikkelen er signert med en fortattter vil også være med på å øke troverdigheten. Dersom siden viser til andre kilder som kan bekrefte informasjonen vil dette også spille positivt inn.

O en står for Objektivitet. Dersom man er på utkikk etter en korrekt rapport på hvordan en fotballkamp artet seg mellom Liverpool og United, er det kanskje ikke alltid like lurt å besøke supporter sider til de respektive lagene. Diskusjon om et straffespark kan rapporteres svært ulikt.

N står for Nøyaktighet. Har siden et dårlig språk og virker uorganisert kan dette være tegn på at forfatter ikke har brydd seg veldig om å være nøyaktig i sin formidling. Dette vil dra ned troverdigheten.

E står for egnethet
Er siden rett og slett egnet for din bruk? Selv om siden tar for seg tematikken du er ute etter bør du også ta deg tid til å vurdere nivået som er brukt. Skal du trekke ut store linjer innenfor et tema, men kilden går veldig i dybden, bør man kanskje lete etter noe annet.

Dette er noen tips til en bedre kvalitetskontroll over informasjon fra internett. Det er mange flere ting man bør se etter, men det viktigste er bevistgjørelsen på at man bør kontrollere sider man henter informasjon fra. Er man bevist på problemet ser man etter kvart ganske fort hvilke sider som er gode og hvilke sider man bør styre unna.

Video

På skolen fikk vi en øvingsoppgave hvor vi skulle produsere en film. Her er resultatet:


øvingsoppgave 1

Legger samtidig med en link, siden deler av bilde forsvant når jeg embedded filmen inn i bloggen.

Linker

Hvordan eller hvor bør man plasere linker på en nettside? Dette er et spørsmål jeg ikke har tenkt over noe særlig før jeg leste igjenom leksjonen om design. Et spørsmål som dukket opp var hvorfor bilder ikke bør bør markere en link. Dette tenkte jeg på et par sekund, uten å komme på noe fornuftig. I dag kom jeg derimot på en grunn til at bilder ikke bør inneholde linker.

- Det er jo umulig å se at det er en link!

Dette har dukket opp når jeg har prøvd å navigere meg rundt på ulike kommune-sider på jakt etter ledige jobber. Her har jeg et par ganger ikke komt meg dit jeg vil og tilfeldigvis oppdaget at "pekefingeren" dukker opp over bilde. De er det bedre å linker blir markert i tekst hvor ordene får en annen farge og understrek.

På den måten er det mye lettere å navigere seg rundt på en side.

Om dette var svaret jeg skulle komme fram til med denne øvingsoppgaven er jeg svært usikker på, men jeg synest jeg har et lite poeng =)

Tankekart

I sammarbeid med Laila Pauline, har jeg laget til et tankekart for M1(DKL104) i Mindomo. Under arbeidet med selve M1 tok gruppen vår i bruk Word for å lage en grov skisse av arbeidet. Først i ettertid har vi tatt i bruk Mindomo. Dette for å vise til arbeid for delemnet tankeverktøy.

Resultat:
- Tankekart

Nyhetsartikkel vs. Feature

Feature er en avissjanger som jeg ikke har hørt nevneverdig om. For å få bedre innsikt i hva det er synest jeg det var lurt å gjøre øvingsoppgaven til "Avisproduksjon 1". Dermed har jeg med utgangspunkt i dagbladet.no funnet et eksempel på en nyhetsartikkel og et eksempel på en feature artikkel. For å få litt mer info om Feature artikkel tok jeg i bruk Wikipedia.

Nyhetsartikkel: - København-avtalen fører til global oppvarming

Hva gjør det til en nyhetsartikkel:
- Informativ
- Saklig
- Journalisten er usynlig
- "Viktig" nyhet
- Effektivt språk, mye informasjon på få ord.

Feature: - Fikk kameraet igjen etter 15 måneder på havbunnen!
- Den forteller en historie
- Bidrar med personlige intrykk
- Flere replikker
- "Gla sak"
- Synlig journalist

"Geotagging"

For dette delemnet valgte jeg å prøve ut geotagging. Både fordi jeg ser en viss nytteverdi av dette i form av å kunne bruke dette som et verktøy i skolen, samtidig som jeg ikke har prøvd det så mye før.

Jeg tok (delvis) tilfeldig frem tre bilder fra pc'en. Dette var to bilder som man har en viss mulighet til å se hvor det er, samt et som man må være ganske "lokal kjentmann" for å vite hvor bildet ble tatt.

Resultatet kan sees her: Picasa Nettalbum

Erfaringen jeg fikk var at dette var ganske greit og enkelt, samtidig som det er et perfekt virkemiddel for å tydliggjøre stedplassering.

Hørespill

Her er hørespillet gruppe 1 laget på skolen. Vi var ikke helt fornøgde med den lydmessigge kvaliteten. Dette i forhold til at det ble litt lavt og "skurrete" til tider. Vi lurer på om dette først dukket opp etter at vi konverterte lydoptaket til mp3.

Det vi var fornøgd med, var at det gikk så greit å publisere lydopptaket som en podcast og deretter koble den til bloggen.


Gabcast! Gruppe 1 #1 - Radio DKL - Gruppe 1

Prosjektarbeid

Min personlige erfaring med prosjektarbeid er kun farget av min tid som elev, siden jeg aldri selv har prøvd metodikk i praksis.

Når jeg tenker tilbake ser jeg for meg en ganske ukontrollert gjeng med elever hvor det for noen er lett å snike seg unna arbeidet, mens andre (pliktoppfyllende og ofte skoleflinke) elever sitter igjen med mesteparten av arbeidet. Vi viste lite om hva og hvor mye som ble forventet av oss. Hvorfor ble det slik?

Etter å ha lest leksjonen om Prosjektarbeid ser jeg at i startfasen, hvordan man kommer frem til et prosjektmål, via flere avgrensninger i forhold til hva vi selv ønsker av produktet, ikke var tydelig tilstede. Dette ser jeg for meg vil gi, både lærer og elever, et tydeligere bilde av hva som er forventet og hva de så må gjøre for å nå målet.

At dette var grunn alene vil jeg ikke påstå, men at det var en faktor? Ja.

Mediepedagogikk

Når jeg skulle vise refleksjon til delemnet Medieproduksjon tok det litt tid før jeg fant noe særlig å ta tak i. Det jeg synes er litt interessant med temaet i forhold til skolen er det todelte holdningene man møter.

På den ene siden er man optimistiske og ser alle muligheter IKT kan gi oss i læringsarbeidet (det være seg motivasjon til praktiske løsninger). På den andre siden ser man bare de tydelige farene barna og elevene kan utsettes for. Her er det negative belyst med bl.a.: seksuelle avvikere som kan utnytte barns "naive uvitenhet", spill- og musikkbransjen påvirker unge i negativ forstand, fysiologiske plager fra å tilbringe for mye tid fremfor PC og TV.

Her føler jeg den "Gyllne Middelveg" må være et fokus. Vi må ta i bruk gode teknologiske nyvinninger som kan skape en bedre skole, men vi må trå varsomt og ofre noen tanker til hva som kan gå galt. Når man arbeider med unge på nettet mener jeg at man bør ta hensyn til Murphys lov:

"Anything that can go wrong will go wrong".


Kilder:

Vettenranta, S.(2007) Mediedanning og mediepedagogikk - Fra digital begeistring til kritisk dømmekraft.
Oslo, Gyldendal

Nettsamfunn i undervisningen?

Youtube:
Mulighetene jeg ser med dette verktøyet er at elevene, når de tar i bruk film i undervisningnen, får ein populer kanal og publisere filmen sin i. På den måten kan dette være med på å skape en ekstra motivasjonsfaktor i forhold til arbeidet.

Det som jeg ser på negativt med dette samfunnet i forhold til undervisningen er faktumet at ting som blir fanget med videokammera lett kan spres på nettet.

Facebook:
Mulighetene med Facebook er den effektive måten og ha kontakt mellom lærer og elev. Evt Foreldre. Grunnen til dette er at mange rett og slett tar det ibruk.

Bakdelen her kan ha en direkte følge med det som eg pekte på som en fordel. Læreren kan føle at han alltid må sjekke facebook kontoen sin og at dette går utover fritiden.

Del og Bruk:
Denne siden har jeg ikke rukket å ta så mye i bruk enda, men det virker på meg som om dette er en smart og effektiv måte for deling av gode ideer. De baserer seg på at man ikke trenger å finne opp kruttet en gang til.

Foreløpig klarer jeg ikke å se noe negativt med et slikt samfunn.