Bridge Construction Set

Dette var broen jeg laget til. Den kostet 7550, jeg klarte også å lage en til 6735, men den var av det slaget som man bare krysser på eget ansvar.

Min første tanke med å bruke dette spillet var: Er dette nyttig? Jo, jeg ser at spillet baserer seg på fysiske regler, og på den måten simulerer for elevene hvorfor man ikke bare legger en lang flat veg over voldsfjorden. Jeg synes også det pirrer kreativitetsansene med tanke på at broene kan bygges på flere ulike måter.

Geometri kan også sies å få en plass i dette spillet. Kanskje kan læreren legge en føring på at du skal komme deg over til den andre siden, kun ved hjelp av likesidede trekanter? (jeg tror dette skal gå bra på et par av broene.)

Andre tanker angående dette spiller er at dette spillet tok litt tid å komme inn i. Jeg tror dette er et spill man ikke bør slippe elevene helt løs på og anta at de tar seg frem intuitivt, men heller ha en liten gjennomgang med elevene om hvordan man bygger og hvordan man så tester ut broen. Det var et veldig brukervennlig spill når man først vet "hvor man skal trykke".

I forhold til TPO ser jeg for meg dette kan være et godt verktøy for elever som ligger på ulike nivå. For elever som strever i matematikk kan dette bidra til å gjøre faget mer praktisk og virklighetsnært. Samtidig er spillet nivådiffransiert. Elever som får de første brettene greit til kan gå videre til vanskligere oppgaver.

Dette er et spill jeg selv tror jeg kan få glede av å ta med i undervisningen min på et senere tidspunkt. Så vel faglig glede som spilleglede=)

Animasjonsfilm

Lille Trille

Samensatte tekster

Moderne tekster snakker flere ulike språk. Tekst er kanskje den mest dominerende formidlingsverktøyet, men jeg synes jeg merker en markant økning i formidling ved hjelp av f.eks bilde, lyd og video.

Elevene skal utdannes til dagens og morgendagens samfunn. I tråd med kunnskapsløftet skal elevane arbeide med samensatte tekster, som kjem tydlig frem innenfor norskfaget. Her viser Kunnskapsløftet ofte til at digitale verktøy skal være "innblanda" i arbeidet med samensatte tekster. Dette føles veldig logisk med tanke på at lyd,bilde og video sjeldent blir behandla uten digitale verktøy.

Blogg og Wiki kan i så måte være gode verktøy og arener for slikt arbeid. Globster ble i leksjonen pekt på som et verktøy som også kunne brukes. Jeg tok og leket meg litt med det og her er resultatet:

Globster

Personlig synest jeg Globster fungerer ganske bra. Man kan ta opp lyd, filme og ta bilde direkte i programmet samtidig som man har mulighet til å laste opp og linke. Dette gjør siden veldig funksjonabel. Det er slettes ikke umulig at jeg velger å ta denne i bruk på et senere i tidspunk i skolen.

Kildekritikk

Internett har forandret verden, og har gjort kunnskap, nyheter, underholdning o.l mer tilgjengelig. Ola og Kari Nordmann(og Jane og Joe Amerikaner) kan på en lettvint og effektiv metode publisere sin egen kunskap og sine egne tanker.

Will Richardson karaktiriserer interett som et snøskred med informasjon som kan føles overvelmende. Her er det viktig at vi som lesere klarer å skille de seriøse skriverene fra de heller useriøse. Hva bør man så se etter?

TONE er en huskeregel over aspekter ved informasjon jeg synest virker oversiktleg og god å videreføre til elever.

T'en i TONE står for troverdighet. Hva som gjør en side troverdig variere fra sted til sted. En enkel titt på URL adressen kan vise til noe av seriøsiteten. Er den en .org adresse vet vi med en gang at dette er snakk om en organisasjon og på den måten mer troverdig enn en privat side. At artikkelen er signert med en fortattter vil også være med på å øke troverdigheten. Dersom siden viser til andre kilder som kan bekrefte informasjonen vil dette også spille positivt inn.

O en står for Objektivitet. Dersom man er på utkikk etter en korrekt rapport på hvordan en fotballkamp artet seg mellom Liverpool og United, er det kanskje ikke alltid like lurt å besøke supporter sider til de respektive lagene. Diskusjon om et straffespark kan rapporteres svært ulikt.

N står for Nøyaktighet. Har siden et dårlig språk og virker uorganisert kan dette være tegn på at forfatter ikke har brydd seg veldig om å være nøyaktig i sin formidling. Dette vil dra ned troverdigheten.

E står for egnethet
Er siden rett og slett egnet for din bruk? Selv om siden tar for seg tematikken du er ute etter bør du også ta deg tid til å vurdere nivået som er brukt. Skal du trekke ut store linjer innenfor et tema, men kilden går veldig i dybden, bør man kanskje lete etter noe annet.

Dette er noen tips til en bedre kvalitetskontroll over informasjon fra internett. Det er mange flere ting man bør se etter, men det viktigste er bevistgjørelsen på at man bør kontrollere sider man henter informasjon fra. Er man bevist på problemet ser man etter kvart ganske fort hvilke sider som er gode og hvilke sider man bør styre unna.

Video

På skolen fikk vi en øvingsoppgave hvor vi skulle produsere en film. Her er resultatet:


øvingsoppgave 1

Legger samtidig med en link, siden deler av bilde forsvant når jeg embedded filmen inn i bloggen.

Linker

Hvordan eller hvor bør man plasere linker på en nettside? Dette er et spørsmål jeg ikke har tenkt over noe særlig før jeg leste igjenom leksjonen om design. Et spørsmål som dukket opp var hvorfor bilder ikke bør bør markere en link. Dette tenkte jeg på et par sekund, uten å komme på noe fornuftig. I dag kom jeg derimot på en grunn til at bilder ikke bør inneholde linker.

- Det er jo umulig å se at det er en link!

Dette har dukket opp når jeg har prøvd å navigere meg rundt på ulike kommune-sider på jakt etter ledige jobber. Her har jeg et par ganger ikke komt meg dit jeg vil og tilfeldigvis oppdaget at "pekefingeren" dukker opp over bilde. De er det bedre å linker blir markert i tekst hvor ordene får en annen farge og understrek.

På den måten er det mye lettere å navigere seg rundt på en side.

Om dette var svaret jeg skulle komme fram til med denne øvingsoppgaven er jeg svært usikker på, men jeg synest jeg har et lite poeng =)

Tankekart

I sammarbeid med Laila Pauline, har jeg laget til et tankekart for M1(DKL104) i Mindomo. Under arbeidet med selve M1 tok gruppen vår i bruk Word for å lage en grov skisse av arbeidet. Først i ettertid har vi tatt i bruk Mindomo. Dette for å vise til arbeid for delemnet tankeverktøy.

Resultat:
- Tankekart