Integrering av IKT

Lærerens rolle for IKT integrering i undervisninga er signifikant. Mener læreren det er mer formålstjenelig å arbeide med et undervisningsopplegg uten digitale verktøy står vedkommende fritt til dette. Har læreren et motsatt syn vil han, dersom forholdene er gode, kunne bruke digitale verktøy på mange måter i undervisningen.

I forhold til hvilke valgmuligheter læreren har, må læreren huske på læreplanen sitt mål om at elever skal utdannes til dagens - og morgendagens samfunn. Det er liten tvil hos meg at digitale verktøy er svært aktuelle og vil bli mer og mer aktuelt. På den måten vil en lærer som vegrer seg for å ta i bruk IKT i undervisningen gjøre elevene urett i tillegg til samfunnet urett.

Skoleledelsen er sjefen til læreren. I et slikt forhold har skoleledelsen rett og plikt til å rettlede sine ansatte. Dersom en arbeider, etter advarsel, ikke følger foreskriftene til en arbeidsgiver er det sjeldent vedkommende får fortsette i jobben sin

... dersom vedkommende ikke er offentlig ansatt da vel og merke...

Kvadratisk bilde - Midtstilt og "tredjedelsregel"

 

 

Her er de to bildene kvadratiske. Det første bilde viser hovedmotivet (fisken),som midtstilt. Det andre bilde plasserer hovedmotivet ved hjelp av "Tredjedelsregelen". Jeg mener at det andre bilde virker mer harmonisk ved hjelp av dette virkemiddelet.

Bilde med bruk av midtstilling og "Tredjedelsregelen"

 

 

I dette tilfelle føler jeg at midtstillingen skaper "mer" bilde. Dette kommer kanskje av den tydlige symetrien som oppstår ved innrammingen av hovedmotivet. Man kan kanskje si at ved å bruke fleire virkemiddel i et og samme bilde, som f.eks innramming, Gylne snitt, symetri m.fl ikkje direkte skaper et bedre bilde. I dette tilfelle ble det heller at et virkemiddel som symetri, kommer veldig tydlig fram og på den måten skaper et "bedre" bilde.

Plagiat

Da jeg gikk på ungdomskolen, valgte jeg å levere inn en stil jeg hadde funnet på internett. Jeg var litt lat i den perioden kan man si. Dette skjønte norsklæreren min ganske fort og tilkalte meg i friminuttet:

- Hva betyr inflasjon, Vidar?
- Ehh...det er jeg ikke sikker på, svarte jeg
- Vel. Siden du bruker det ordet i stilen din, bør du kanskje ha en klar formening om hva det betyr?

Da innrømte jeg med en gang at jeg hadde levert inn et plagiat, og jeg måtte gjøre oppgaven på nytt igjen.

Vel, man får vel håpe at dagens ungdommer er litt klokere enn jeg var på den tiden. Med det mener jeg at de lar være å bruke tekster andre personer har skrevet... eller i det aller minste leser grundig igjennom stilen før man eventulet leverer den!

Plagiat er et fenomen vi lærere må få bukt med. Dette kan vi til en viss grad styre ved hjelp av valg av oppgaver. Dersom man ber elevene finne ut alt det de kan om f.eks EU, vil læreren få inn mange besvarelser som er skremmende lik Wikipedia sin artikkel. Noe jeg tror vil kunne bedre situasjonen er dersom man istedenfor ber elevene skrive ned f.eks "de ti viktigste punktene om EU". Her vil det ikke vere vanskligere for eleven å finne informasjon, men informasjonen må bearbeides og vurderes, og dermed vil elevene ha større mulighet for læring.

Samtidig tror jeg det er mulig å gi elevene åpne oppgaver, uten å få plagiat dersom elevene er bevisst på at dette ikke er akseptert, samtidig som de vet at det lett lar seg oppdage. For gjennom enkel "klipping og liming" ødelegger for undervisningsmålene. Ved å klippe og lime lærer man lite, og man tar i tilegg æren for noe andre personer har gjort.

Er læreren flaskehalsen for utvikling av digital kompetanse?

I en artikkel i aftenposten, peker Vibeke Kløvstad på at lærernes kompetanse og arbeidsmønstre skaper en flaskehals for utviklingen av digital kompetanse i grunnskolen. Artikkelen legger frem tall som viser at elvene bruker lite tid på data i forhold til at digital kompetanse skal vektlegges som en basisferdighet.
Slik jeg ser det, kan problemer med utvikling av digital kompetanse komme av to ulike elementer.

1: Rammefaktorene for å praktisere bruk av data i undervisningen er sentral. Har man en stor skole med få datamaskiner og mange elever, vil elevene, ikke få mulighet til å bruke mer tid enn de 4 timene eller mindre, som artikkelen peker på at 80% av ungdomsskole elevene har til rådighet.

2: På samme tid ser jeg godt poenget med at læreren kan ødelegge for mulighetene elevene har til å tilegne seg digital kompetanse. Er dette en læringsarena læreren ikke føler seg komfortabel med, virker det enkelt å la være å føre seg opp på lista for datarommet.

Basert på min egen erfaring som elev og lærer er det mye som kan gå galt på datarommet. Maskiner kan være en stor ressurs, men jeg tror mange låser fokuset sitt inn på at mange komplikasjoner kan oppstå. Når de da ikke har kompetanse til å rette opp eller unngå problemene vegrer det seg for å velge data som læringsverktøy og dermed forsømmer de den 5. ferdigheten.

Skaper vi digitalt kompetente lærere vil vi kunne skape digitalt kompetente elever ved hjelp av gode rammevilkår som er fristende å ta i bruk.