1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge
lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
-"Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
- Nei, det synes vi ikke.
- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
- Formell kontroll
fredag 27. november 2009
Oppgave 2 til 3. samling
"Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS. Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort:
1.Et riktig utvalg
- Vi savner Ped-It, men bortsett fra det virker det greit.
2.Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.
- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
- Litt lite om brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
1.Et riktig utvalg
- Vi savner Ped-It, men bortsett fra det virker det greit.
2.Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.
- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
- Litt lite om brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
torsdag 26. november 2009
Oppgave 1 til 3. samling
Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).
For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga?
- Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer(f.eks Geogebra)
- Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
- Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
- Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
- Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
- Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
- De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
Kilder:
Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer
[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf[Lest 26. november 2009]
Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).
For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga?
- Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer(f.eks Geogebra)
- Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
- Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
- Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
- Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
- Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
- De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
Kilder:
Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer
[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf[Lest 26. november 2009]
Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].
Vis hensyn!
Det er kanskje å unødvendig å si at internett inneholder mye tekst, bilder, lyd o.l. Dette ligger på nettet fritt for alle, og det kan være vanskelig å få bort.
Personvern er ment for å beskytte informasjon som blir fritt delt på nett. Alt fra bilder fra svømmeundervisning til personlige dikt er noe man gjerne ikke ønsker å dele med andre. Personvernet er til for å beskytte personer, men når det først er lagt ut på nett er det vanskelig å få vekk derifra. Spredningen er ofte for rask. Derfor er det vikttig att elevene får kjenskap til reglemanget for å kunne bruke fornuftig nettbruk.
Vi må lære elevene til å behandle hverandre bra på internett. Om man sårer en person med ord eller tekst kan ha samme effekt, men grensen for hva som er lov å skrive på nettet ser ut til å ligge høyere. Noe den selvfølgelig ikke bør gjøre.
Personvern er ment for å beskytte informasjon som blir fritt delt på nett. Alt fra bilder fra svømmeundervisning til personlige dikt er noe man gjerne ikke ønsker å dele med andre. Personvernet er til for å beskytte personer, men når det først er lagt ut på nett er det vanskelig å få vekk derifra. Spredningen er ofte for rask. Derfor er det vikttig att elevene får kjenskap til reglemanget for å kunne bruke fornuftig nettbruk.
Vi må lære elevene til å behandle hverandre bra på internett. Om man sårer en person med ord eller tekst kan ha samme effekt, men grensen for hva som er lov å skrive på nettet ser ut til å ligge høyere. Noe den selvfølgelig ikke bør gjøre.
Lydopptak
Musikk er vel det faget som kanskje har vært flinkest til å ta i bruk lydopptak. Den logiske grunnen til dette er kanskje at dette er ofte den eneste muligheten til å ta vare på et produkt som blir produsert i faget. Å skrive ned sang blir som regel ikke like bra...
Men bør ikke lydopptak kunne være bra ellers i skolen? I forhold til tilpasset opplæring kan dette kanskje være en god måte å lette arbeidsbyrden for dyslektikere? En stor del av arbeidskapasiteten deres brukes til det å skrive og lese. Ved at elevene f.eks. kan lese svaret på oppgaver inn som en lydfil? eller kanskje kan få oppgavene utlevert som lydfil?
Det problematiske ved dette kan være at desse elevene trenger å skrive og lese mye for å bedre lese og skrive problemene. Samtidig bør ikke alle oppgavene eleven gjør være en øvelse i skriving og lesing. Da forsømmer vi lett andre kunnskap.
Men bør ikke lydopptak kunne være bra ellers i skolen? I forhold til tilpasset opplæring kan dette kanskje være en god måte å lette arbeidsbyrden for dyslektikere? En stor del av arbeidskapasiteten deres brukes til det å skrive og lese. Ved at elevene f.eks. kan lese svaret på oppgaver inn som en lydfil? eller kanskje kan få oppgavene utlevert som lydfil?
Det problematiske ved dette kan være at desse elevene trenger å skrive og lese mye for å bedre lese og skrive problemene. Samtidig bør ikke alle oppgavene eleven gjør være en øvelse i skriving og lesing. Da forsømmer vi lett andre kunnskap.
Regneark
En avansert kalkulator? jo, det kan man vel kanskje si.
Selv går jeg også "Matematikk 2", som er matematikk som er ment for ungdomskolen. Regneark har hittil ikke våre en del av denne undervisningen. Samtidig arbeidet vi en del med Algebra. Etter å ha arbeidet meg gjennom en del av øvingsoppgavene som fulgte med denne leksjonen, begynte jeg å tenke litt over hvordan dette verktøyet kan være positivt i matematikk.
Det første som slo meg var at dette kan være et veldig godt verktøy for nettopp algebra. En del av problemet med algebra, er at det lett kan virke litt virklighetsfjernt. Ved å ta i bruk regneark vil dette på en tydlig måte vise bruksverdier av å bruke variabler i formler. Dette viser at ved ulike plasseringer i rutenette vil skape ulike variabler og dermed ulike svar.
Oppigjennom skolegangen min har jeg våre bort i excel, men det ble forlenge mellom hver gang, slik at hver time ble et introduksjonskurs...
Selv går jeg også "Matematikk 2", som er matematikk som er ment for ungdomskolen. Regneark har hittil ikke våre en del av denne undervisningen. Samtidig arbeidet vi en del med Algebra. Etter å ha arbeidet meg gjennom en del av øvingsoppgavene som fulgte med denne leksjonen, begynte jeg å tenke litt over hvordan dette verktøyet kan være positivt i matematikk.
Det første som slo meg var at dette kan være et veldig godt verktøy for nettopp algebra. En del av problemet med algebra, er at det lett kan virke litt virklighetsfjernt. Ved å ta i bruk regneark vil dette på en tydlig måte vise bruksverdier av å bruke variabler i formler. Dette viser at ved ulike plasseringer i rutenette vil skape ulike variabler og dermed ulike svar.
Oppigjennom skolegangen min har jeg våre bort i excel, men det ble forlenge mellom hver gang, slik at hver time ble et introduksjonskurs...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
