1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge
lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
-"Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
- Nei, det synes vi ikke.
- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
- Formell kontroll
fredag 27. november 2009
Oppgave 2 til 3. samling
"Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å vurdere ulike LMS. Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har gjort:
1.Et riktig utvalg
- Vi savner Ped-It, men bortsett fra det virker det greit.
2.Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.
- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
- Litt lite om brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
1.Et riktig utvalg
- Vi savner Ped-It, men bortsett fra det virker det greit.
2.Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.
- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
- Litt lite om brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
torsdag 26. november 2009
Oppgave 1 til 3. samling
Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).
For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga?
- Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer(f.eks Geogebra)
- Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
- Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
- Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
- Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
- Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
- De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
Kilder:
Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer
[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf[Lest 26. november 2009]
Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).
For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga?
- Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer(f.eks Geogebra)
- Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
- Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
- Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKT skal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
- Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
- Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
- De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
Kilder:
Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer
[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf[Lest 26. november 2009]
Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].
Vis hensyn!
Det er kanskje å unødvendig å si at internett inneholder mye tekst, bilder, lyd o.l. Dette ligger på nettet fritt for alle, og det kan være vanskelig å få bort.
Personvern er ment for å beskytte informasjon som blir fritt delt på nett. Alt fra bilder fra svømmeundervisning til personlige dikt er noe man gjerne ikke ønsker å dele med andre. Personvernet er til for å beskytte personer, men når det først er lagt ut på nett er det vanskelig å få vekk derifra. Spredningen er ofte for rask. Derfor er det vikttig att elevene får kjenskap til reglemanget for å kunne bruke fornuftig nettbruk.
Vi må lære elevene til å behandle hverandre bra på internett. Om man sårer en person med ord eller tekst kan ha samme effekt, men grensen for hva som er lov å skrive på nettet ser ut til å ligge høyere. Noe den selvfølgelig ikke bør gjøre.
Personvern er ment for å beskytte informasjon som blir fritt delt på nett. Alt fra bilder fra svømmeundervisning til personlige dikt er noe man gjerne ikke ønsker å dele med andre. Personvernet er til for å beskytte personer, men når det først er lagt ut på nett er det vanskelig å få vekk derifra. Spredningen er ofte for rask. Derfor er det vikttig att elevene får kjenskap til reglemanget for å kunne bruke fornuftig nettbruk.
Vi må lære elevene til å behandle hverandre bra på internett. Om man sårer en person med ord eller tekst kan ha samme effekt, men grensen for hva som er lov å skrive på nettet ser ut til å ligge høyere. Noe den selvfølgelig ikke bør gjøre.
Lydopptak
Musikk er vel det faget som kanskje har vært flinkest til å ta i bruk lydopptak. Den logiske grunnen til dette er kanskje at dette er ofte den eneste muligheten til å ta vare på et produkt som blir produsert i faget. Å skrive ned sang blir som regel ikke like bra...
Men bør ikke lydopptak kunne være bra ellers i skolen? I forhold til tilpasset opplæring kan dette kanskje være en god måte å lette arbeidsbyrden for dyslektikere? En stor del av arbeidskapasiteten deres brukes til det å skrive og lese. Ved at elevene f.eks. kan lese svaret på oppgaver inn som en lydfil? eller kanskje kan få oppgavene utlevert som lydfil?
Det problematiske ved dette kan være at desse elevene trenger å skrive og lese mye for å bedre lese og skrive problemene. Samtidig bør ikke alle oppgavene eleven gjør være en øvelse i skriving og lesing. Da forsømmer vi lett andre kunnskap.
Men bør ikke lydopptak kunne være bra ellers i skolen? I forhold til tilpasset opplæring kan dette kanskje være en god måte å lette arbeidsbyrden for dyslektikere? En stor del av arbeidskapasiteten deres brukes til det å skrive og lese. Ved at elevene f.eks. kan lese svaret på oppgaver inn som en lydfil? eller kanskje kan få oppgavene utlevert som lydfil?
Det problematiske ved dette kan være at desse elevene trenger å skrive og lese mye for å bedre lese og skrive problemene. Samtidig bør ikke alle oppgavene eleven gjør være en øvelse i skriving og lesing. Da forsømmer vi lett andre kunnskap.
Regneark
En avansert kalkulator? jo, det kan man vel kanskje si.
Selv går jeg også "Matematikk 2", som er matematikk som er ment for ungdomskolen. Regneark har hittil ikke våre en del av denne undervisningen. Samtidig arbeidet vi en del med Algebra. Etter å ha arbeidet meg gjennom en del av øvingsoppgavene som fulgte med denne leksjonen, begynte jeg å tenke litt over hvordan dette verktøyet kan være positivt i matematikk.
Det første som slo meg var at dette kan være et veldig godt verktøy for nettopp algebra. En del av problemet med algebra, er at det lett kan virke litt virklighetsfjernt. Ved å ta i bruk regneark vil dette på en tydlig måte vise bruksverdier av å bruke variabler i formler. Dette viser at ved ulike plasseringer i rutenette vil skape ulike variabler og dermed ulike svar.
Oppigjennom skolegangen min har jeg våre bort i excel, men det ble forlenge mellom hver gang, slik at hver time ble et introduksjonskurs...
Selv går jeg også "Matematikk 2", som er matematikk som er ment for ungdomskolen. Regneark har hittil ikke våre en del av denne undervisningen. Samtidig arbeidet vi en del med Algebra. Etter å ha arbeidet meg gjennom en del av øvingsoppgavene som fulgte med denne leksjonen, begynte jeg å tenke litt over hvordan dette verktøyet kan være positivt i matematikk.
Det første som slo meg var at dette kan være et veldig godt verktøy for nettopp algebra. En del av problemet med algebra, er at det lett kan virke litt virklighetsfjernt. Ved å ta i bruk regneark vil dette på en tydlig måte vise bruksverdier av å bruke variabler i formler. Dette viser at ved ulike plasseringer i rutenette vil skape ulike variabler og dermed ulike svar.
Oppigjennom skolegangen min har jeg våre bort i excel, men det ble forlenge mellom hver gang, slik at hver time ble et introduksjonskurs...
fredag 23. oktober 2009
Integrering av IKT
Lærerens rolle for IKT integrering i undervisninga er signifikant. Mener læreren det er mer formålstjenelig å arbeide med et undervisningsopplegg uten digitale verktøy står vedkommende fritt til dette. Har læreren et motsatt syn vil han, dersom forholdene er gode, kunne bruke digitale verktøy på mange måter i undervisningen.
I forhold til hvilke valgmuligheter læreren har, må læreren huske på læreplanen sitt mål om at elever skal utdannes til dagens - og morgendagens samfunn. Det er liten tvil hos meg at digitale verktøy er svært aktuelle og vil bli mer og mer aktuelt. På den måten vil en lærer som vegrer seg for å ta i bruk IKT i undervisningen gjøre elevene urett i tillegg til samfunnet urett.
Skoleledelsen er sjefen til læreren. I et slikt forhold har skoleledelsen rett og plikt til å rettlede sine ansatte. Dersom en arbeider, etter advarsel, ikke følger foreskriftene til en arbeidsgiver er det sjeldent vedkommende får fortsette i jobben sin
... dersom vedkommende ikke er offentlig ansatt da vel og merke...
I forhold til hvilke valgmuligheter læreren har, må læreren huske på læreplanen sitt mål om at elever skal utdannes til dagens - og morgendagens samfunn. Det er liten tvil hos meg at digitale verktøy er svært aktuelle og vil bli mer og mer aktuelt. På den måten vil en lærer som vegrer seg for å ta i bruk IKT i undervisningen gjøre elevene urett i tillegg til samfunnet urett.
Skoleledelsen er sjefen til læreren. I et slikt forhold har skoleledelsen rett og plikt til å rettlede sine ansatte. Dersom en arbeider, etter advarsel, ikke følger foreskriftene til en arbeidsgiver er det sjeldent vedkommende får fortsette i jobben sin
... dersom vedkommende ikke er offentlig ansatt da vel og merke...
fredag 16. oktober 2009
Kvadratisk bilde - Midtstilt og "tredjedelsregel"
Her er de to bildene kvadratiske. Det første bilde viser hovedmotivet (fisken),som midtstilt. Det andre bilde plasserer hovedmotivet ved hjelp av "Tredjedelsregelen". Jeg mener at det andre bilde virker mer harmonisk ved hjelp av dette virkemiddelet.
Bilde med bruk av midtstilling og "Tredjedelsregelen"
I dette tilfelle føler jeg at midtstillingen skaper "mer" bilde. Dette kommer kanskje av den tydlige symetrien som oppstår ved innrammingen av hovedmotivet. Man kan kanskje si at ved å bruke fleire virkemiddel i et og samme bilde, som f.eks innramming, Gylne snitt, symetri m.fl ikkje direkte skaper et bedre bilde. I dette tilfelle ble det heller at et virkemiddel som symetri, kommer veldig tydlig fram og på den måten skaper et "bedre" bilde.
mandag 5. oktober 2009
Plagiat
Da jeg gikk på ungdomskolen, valgte jeg å levere inn en stil jeg hadde funnet på internett. Jeg var litt lat i den perioden kan man si. Dette skjønte norsklæreren min ganske fort og tilkalte meg i friminuttet:
- Hva betyr inflasjon, Vidar?
- Ehh...det er jeg ikke sikker på, svarte jeg
- Vel. Siden du bruker det ordet i stilen din, bør du kanskje ha en klar formening om hva det betyr?
Da innrømte jeg med en gang at jeg hadde levert inn et plagiat, og jeg måtte gjøre oppgaven på nytt igjen.
Vel, man får vel håpe at dagens ungdommer er litt klokere enn jeg var på den tiden. Med det mener jeg at de lar være å bruke tekster andre personer har skrevet... eller i det aller minste leser grundig igjennom stilen før man eventulet leverer den!
Plagiat er et fenomen vi lærere må få bukt med. Dette kan vi til en viss grad styre ved hjelp av valg av oppgaver. Dersom man ber elevene finne ut alt det de kan om f.eks EU, vil læreren få inn mange besvarelser som er skremmende lik Wikipedia sin artikkel. Noe jeg tror vil kunne bedre situasjonen er dersom man istedenfor ber elevene skrive ned f.eks "de ti viktigste punktene om EU". Her vil det ikke vere vanskligere for eleven å finne informasjon, men informasjonen må bearbeides og vurderes, og dermed vil elevene ha større mulighet for læring.
Samtidig tror jeg det er mulig å gi elevene åpne oppgaver, uten å få plagiat dersom elevene er bevisst på at dette ikke er akseptert, samtidig som de vet at det lett lar seg oppdage. For gjennom enkel "klipping og liming" ødelegger for undervisningsmålene. Ved å klippe og lime lærer man lite, og man tar i tilegg æren for noe andre personer har gjort.
- Hva betyr inflasjon, Vidar?
- Ehh...det er jeg ikke sikker på, svarte jeg
- Vel. Siden du bruker det ordet i stilen din, bør du kanskje ha en klar formening om hva det betyr?
Da innrømte jeg med en gang at jeg hadde levert inn et plagiat, og jeg måtte gjøre oppgaven på nytt igjen.
Vel, man får vel håpe at dagens ungdommer er litt klokere enn jeg var på den tiden. Med det mener jeg at de lar være å bruke tekster andre personer har skrevet... eller i det aller minste leser grundig igjennom stilen før man eventulet leverer den!
Plagiat er et fenomen vi lærere må få bukt med. Dette kan vi til en viss grad styre ved hjelp av valg av oppgaver. Dersom man ber elevene finne ut alt det de kan om f.eks EU, vil læreren få inn mange besvarelser som er skremmende lik Wikipedia sin artikkel. Noe jeg tror vil kunne bedre situasjonen er dersom man istedenfor ber elevene skrive ned f.eks "de ti viktigste punktene om EU". Her vil det ikke vere vanskligere for eleven å finne informasjon, men informasjonen må bearbeides og vurderes, og dermed vil elevene ha større mulighet for læring.
Samtidig tror jeg det er mulig å gi elevene åpne oppgaver, uten å få plagiat dersom elevene er bevisst på at dette ikke er akseptert, samtidig som de vet at det lett lar seg oppdage. For gjennom enkel "klipping og liming" ødelegger for undervisningsmålene. Ved å klippe og lime lærer man lite, og man tar i tilegg æren for noe andre personer har gjort.
Er læreren flaskehalsen for utvikling av digital kompetanse?
I en artikkel i aftenposten, peker Vibeke Kløvstad på at lærernes kompetanse og arbeidsmønstre skaper en flaskehals for utviklingen av digital kompetanse i grunnskolen. Artikkelen legger frem tall som viser at elvene bruker lite tid på data i forhold til at digital kompetanse skal vektlegges som en basisferdighet.
Slik jeg ser det, kan problemer med utvikling av digital kompetanse komme av to ulike elementer.
1: Rammefaktorene for å praktisere bruk av data i undervisningen er sentral. Har man en stor skole med få datamaskiner og mange elever, vil elevene, ikke få mulighet til å bruke mer tid enn de 4 timene eller mindre, som artikkelen peker på at 80% av ungdomsskole elevene har til rådighet.
2: På samme tid ser jeg godt poenget med at læreren kan ødelegge for mulighetene elevene har til å tilegne seg digital kompetanse. Er dette en læringsarena læreren ikke føler seg komfortabel med, virker det enkelt å la være å føre seg opp på lista for datarommet.
Basert på min egen erfaring som elev og lærer er det mye som kan gå galt på datarommet. Maskiner kan være en stor ressurs, men jeg tror mange låser fokuset sitt inn på at mange komplikasjoner kan oppstå. Når de da ikke har kompetanse til å rette opp eller unngå problemene vegrer det seg for å velge data som læringsverktøy og dermed forsømmer de den 5. ferdigheten.
Skaper vi digitalt kompetente lærere vil vi kunne skape digitalt kompetente elever ved hjelp av gode rammevilkår som er fristende å ta i bruk.
Slik jeg ser det, kan problemer med utvikling av digital kompetanse komme av to ulike elementer.
1: Rammefaktorene for å praktisere bruk av data i undervisningen er sentral. Har man en stor skole med få datamaskiner og mange elever, vil elevene, ikke få mulighet til å bruke mer tid enn de 4 timene eller mindre, som artikkelen peker på at 80% av ungdomsskole elevene har til rådighet.
2: På samme tid ser jeg godt poenget med at læreren kan ødelegge for mulighetene elevene har til å tilegne seg digital kompetanse. Er dette en læringsarena læreren ikke føler seg komfortabel med, virker det enkelt å la være å føre seg opp på lista for datarommet.
Basert på min egen erfaring som elev og lærer er det mye som kan gå galt på datarommet. Maskiner kan være en stor ressurs, men jeg tror mange låser fokuset sitt inn på at mange komplikasjoner kan oppstå. Når de da ikke har kompetanse til å rette opp eller unngå problemene vegrer det seg for å velge data som læringsverktøy og dermed forsømmer de den 5. ferdigheten.
Skaper vi digitalt kompetente lærere vil vi kunne skape digitalt kompetente elever ved hjelp av gode rammevilkår som er fristende å ta i bruk.
fredag 18. september 2009
Datavirus
At noen velger å lage og ved vilje spre datavirus, kan kanskje sammenlignes med at noen velger å gjøre hærverk. Noe uforklarlig kan dette virke for noen, samtidig som andre får et "kick" av det.
Noen virus er skapt for å spre seg mest mulig, men samtidig kan viruset bli skapt med hensikt og skade organisasjoner eller enkeltpersoner. Dette for å kunne skaffe seg kontroll over maskinene deres eller rett og slett sabotere for dem.
Med visse forhåndsregler er det mulig å ungå desse virusene. Ved hjelp av Anti-virus program og "vetig" internettbruk. Med begrepet vetig internettbruk, mener jeg at man ikke åpne e-poster hvor en ikke stoler på avsender, og heller ikke laster ned programmer og åpner internettsider som ser litt tvilsomme ut.
Men noen virus kan også være vansklige og oppdage. Dersom man får såkalte spion-virus, kan effekten bare være at pc'en går litt saktere, samtidig som alt man skriver, det være seg kontonr, personnr o.l , vil være blottgjort for produsenten av viruset.
En veninde av meg hadde en mistanke om at hun hadde en slik spion. For å finne ut om hun hadde dette prøvde hun å laste ned et "spion program", som skulle finne og stenge ute eventuelle spioner. Det viste seg i ettertid at det nettopp var en spion som ble lastet ned.
Ergo må man, selv når man prøver å beskytte pc'en mot virus, vise vetig internettbruk ;)
Noen virus er skapt for å spre seg mest mulig, men samtidig kan viruset bli skapt med hensikt og skade organisasjoner eller enkeltpersoner. Dette for å kunne skaffe seg kontroll over maskinene deres eller rett og slett sabotere for dem.
Med visse forhåndsregler er det mulig å ungå desse virusene. Ved hjelp av Anti-virus program og "vetig" internettbruk. Med begrepet vetig internettbruk, mener jeg at man ikke åpne e-poster hvor en ikke stoler på avsender, og heller ikke laster ned programmer og åpner internettsider som ser litt tvilsomme ut.
Men noen virus kan også være vansklige og oppdage. Dersom man får såkalte spion-virus, kan effekten bare være at pc'en går litt saktere, samtidig som alt man skriver, det være seg kontonr, personnr o.l , vil være blottgjort for produsenten av viruset.
En veninde av meg hadde en mistanke om at hun hadde en slik spion. For å finne ut om hun hadde dette prøvde hun å laste ned et "spion program", som skulle finne og stenge ute eventuelle spioner. Det viste seg i ettertid at det nettopp var en spion som ble lastet ned.
Ergo må man, selv når man prøver å beskytte pc'en mot virus, vise vetig internettbruk ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
